Program og spilletider

ØLSMAKING PÅ GARASJEFESTIVAL

SAGENE BRYGGERI (OSLO) KOMMER TIL GARASJEFESTIVAL. NÅR: Lørdag 30.06 kl. 15:00 (STÆLL)   Velkommen til Garasjefestivalens egen Ølsmaking. Vi har teamet med Sagene bryggeri for å gi våre gjester en uforglemmelig smaksopllevelse. Våre tapas er laget av typiske sentralitalienske produkter skaffet av Il Farinaccio (Italia), og matparing er satt sammen av bryggerimesteren Kristian Ivsett Johnsen og ølentusiasten Davide Santinelli. Billetter kjøpes på TIKKIO ~~~

Filmvisning på Garasjefestival.

Garasjefestival har plukket ut to filmer som sannsynligvis skal falle i smak. Ta deg en liten pause før konsertene begynner og bli kjent med en del av musikkverden du kanskje ikke har hørt om før! N.B. det er lov med øl og snacks i filmrom og filmene er inkluderte i inngangsbilletten!

ROCKABUL (2018) VISNING: Fredag 29.06 kl. 17:30 (STÆLL) Fri Inngang til de som har festivalbillett. Begrenset sitteplasser.
~ Australian photojournalist Travis Beard’s debut film documents Afghanistan’s first metal band District Unknown and part of Afghan life that is rarely shown in Western media. The filmfeatures never before seen footage of the underground expat party scene, at odds with an extremely conservative society. The audience will witness the birth, rise and fall of this counter culture movement and see a raw first hand account of what the West’s development funds were used for. The band put themselves and their followers in the firing line. They became targets because their music connected with Afghan youth, the expat community living in Afghanistan and international audiences. We watch as the five unassuming young men deal with identity and freedom in a place where both can get you killed.
BLACKHEARTS (2017) VISNING: Lørdag 30.06 kl. 16:30 (STÆLL) Fri Inngang til de som har festivalbillett. Begrenset sitteplasser.
How far will people go to pursue a musical genre and lifestyle they love? BLACKHEARTS follows three diehard black metal fans from Colombia, Iran and Greece as they risk their lives, get thrown in jail, and attempt to sell their souls to Satan, all for a chance to bring their bands to the frozen hell-like birthplace of black metal — Norway.

FOTOUTSTILLING: KUNSTEN AV Å IKKE PASSE INN

Fotograf: Anna Maria Gentili VERNISSASJE: Torsdag 28.06 kl. 18:00 (STÆLL) NB! Fri inngang til vernissasjen. De andre dagene må man kjøpe billett til Garasjefestival.     ~~~ Her kommer en liten smakebit av fotoutstillingen “Kunsten av å ikke passe inn”, som skal ha offisiell premiere i Fredrikstad den 14. september 2018 i løpet av Kulturnatta. ~~~ Om Utstilling. «Kunsten av å ikke passe inn. – Ja, vi hater Janteloven (det er faktisk lov å føle slik). » Introduksjon Dette prosjektet har jeg tenkt over i mange år, men har vært litt usikker om hvordan jeg skulle jobbe med det. Nå har jeg litt klarere tanker, og er sikker på at det er mange som føler som meg og har lyst å si det høyt: vi hater Janteloven! Elske seg selv, elske andre, selv om de er annerledes. Faktisk: elske seg selv og de andre spesielt når de er annerledes! Å være annerledes er en gave, å tenke med eget hode er en berikelse. Galileo hadde ikke funnet ut at sola var stille og jorda gikk rundt, om han hadde tenkt som alle de andre, men han ble tvunget å ta alt tilbake. Det er ikke lett å tenke selv, og i noen samfunn er det også farlig. Bakgrunn Jeg har alltid vært klar over at jeg vanligvis ikke passer inn, spesielt pga total manglende «smalltalk» egenskap og ikke minst pga jeg har problemer å «late som». Late som om jeg er enig, late som om jeg liker/misliker noen, bare for å bli akseptert. Jeg vil ikke bli akseptert om jeg må være noen annen enn meg sjøl, da er det ikke jeg som er akseptert, men en rolle. Er dessuten ikke flink å skuespille, så har jeg veldig tidlig i livet skjønt at jeg måtte (som mamma sa) ta korset på ryggen og akseptere at jeg aldri hadde passet inn. Hun sa alltid til meg at «det å ville en ting var nok til å kunne det» og det har jeg alltid trodd, og lærerne sa at «jeg ikke måtte forvente at de andre var som meg», og det var egentlig greit. Fikk alltid spesielt vanskelige oppgaver på prøvene, med ekstra spørsmål og mine lærere måtte finne på karakterer som «super-kjempe-flink++» og det fikk meg til å le. Min mor hadde blitt mobbet da hun flyttet fra sør Italia til min by (midt i landet), hadde aldri fått seg en jobb, pga hun snakket med sør-italiensk aksent, men lærte meg å ikke gi opp. Hun sa til meg at de ikke kunne knekke henne, selv om det var vanskelig. Hun ville ikke tvinge seg selv til å snakke 100% italiensk, hennes dialekt var hennes identitet. Hver gang jeg avsluttet en skole syklus, så byttet jeg skole, og klasse kamerater, og jeg syns det var spennende å bli kjent med mange nye. Kanskje denne gangen skal jeg finne noen jeg kan være venn med? Ikke misforstå meg nå: har aldri blitt mobbet eller satt til side. Det var mest jeg som ikke syntes de var interessante nok til å bruke min tid med dem. Jeg likte mest å henge med guttene der jeg bodde. De var for det meste barn av kriminelle, narkodealere og prostituerte, men med dem så kunne mann være seg selv, vi spilte fotball og slåss, og det var helt greit. Jeg flyttet til Roma da jeg ble 19 år og fikk stipend fra Universitet for å studere Fysikk. Det var enda bra, pga mine foreldre ikke hadde penger til å sende meg på Universitet.  Problemet ble at i Roma var verden så stor og nytt at jeg ble så overrasket og imponert, jeg var så nysgjerrig på absolutt alt at skolen falt på andre plass, og hvis du vil bli fysikker da kan man ikke kaste bort tid til noe annet. Du bør være fokusert, og etter det andre året var jeg ikke noe særlig fokusert på fysikk bøkene mine lenger. Det gikk noen år, da jeg ikke visste helt hvem jeg ville være, hvor jeg ville bo, men det var greit. Jeg jobbet litt her og litt der, hadde venner og kjærester, og til slutt så bestemte jeg meg for å flytte utenlands. Da jeg flyttet til Norge bodde jeg i et lite sted i Østfold, der bodde litt over 3000 innbyggere. Jeg var fortsatt meg selv, nysgjerrig, sosial og åpen for utfordringer, men da skjedde det at jeg måtte plutselig stoppe. Min da værende kjæreste kommenterte at jeg alltid fikk oppmerksomhet på meg, enten på grunn av det jeg hadde på meg, kunne det være en hatt, eller et par sko eller for mange smykker (?). «Du ser ut som en sigøyner», pleide han å si. Jeg hadde ikke mer eller mindre smykker, eller større hatter enn vanlig på meg da, så skjønte jeg ingen ting. Helt til en dag da sannheten ble avslørt for meg: «kjenner du ikke Janteloven?». Jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om det. Googlet litt, og på den italienske versjonen av wikipedia fant jeg en sosiologisk analyse av loven, der det ble påpekt hvordan Jante hadde skrevet dette i begynnelsen av 1900tallet, ganske annerledes enn hvordan de nordiske samfunnene hadde utviklet seg etter 1950tallet. Men det at folk stusset og lo av min hatt, inkl. min kjæreste, som prøvde å få meg til å «tone det ned» og gå i strikket lue i stedet, for å bli akseptert fikk meg til å tenke over dette. Er virkelig Janteloven så gammel som den italienske wiki’n mener? Jeg fant ikke noen tilsvarende refleksjoner på den norske versjonen av Janteloven, selv om det står spesifisert at «Denne teksten gir et godt bilde av menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned». En annen forfatter, som jeg personlig ikke liker så godt, Paulo Coelho, ga enda en annen tolkning av denne loven, og dette har jeg også hørt av noen norske personer, selv om omformulert etter egen synspunkt. Det de sier er at «Norges største og mest utbredt sykdom er misunnelse», og Coelho sa omtrent det samme: «The Law of Jante focuses on the feeling of jealousy and envy that sometimes causes so much trouble for people. This is one of its negative aspects, but there is something far more dangerous. And this law is accountable for the world being manipulated in all possible manners by people who have no fear of what the others say and endup practicing the evil they desire.» Jante mente det ikke som en positiv levemåte, og hvordan kan dette ha endret seg til å bli en oppskrift til å leve bra i samfunnet er helt uforståelig. Psykologer tar betalt for å fortelle deg at «du må ha tro i deg selv», «du bør gi litt mer faen i hva andre syns», så syns jeg at vi bør se på Janteloven som det denne loven er: et stykk litteratur som kanskje kan sammenlignes med Orwells 1984, der en skrudd lederskap ønsker å gjør menneskeheten om til ikke-tenkende sauer uten egne meninger for å kunne klare å styre dem uten problemer. Det er nettopp dette jeg vil protestere i mot med utstillingen min: jo, Janteloven, og dette med at jeg ikke kan gå i butikken med en knall rød hatt uten at folk stirrer på meg. Da jeg først i Norge så folk i butikk med treningstøy så tenkte jeg at det var godt å kunne gå ut av huset uten å måtte sminke seg. Jeg har misforstått alt. Det er det motsatte: hvis du sminker deg, så «hvem tror du du er?». Og mest av alt: jeg skal aldri slutte å være meg selv, så vil jeg heller få folk til å tørre å gjøre det samme. Jeg når selvsagt ikke alle, og det er greit. Men hvis noen av våre bilder blir delt nok rundt kan det kanskje skape litt oppmerksomhet på problemet? Anti-mobbing kampen, #metookampen, alle er derivater av det faktum at ingen tør å være seg selv, fordi noen bestemmer hvordan en skal være og hva skal en gjøre for å få det til, for å passe inn. Dagens nyhet er: du trenger faen ikke å passe inn! Tragisk for de som strever for å passe inn i en gjeng av ikke-tenkende sauer. Være deg selv, vær fri, elsk deg selv. ~~~